plakat_terjestvil_utkast3WEB

Smitte_FO_deluca

Deli de luca
Deli de Luca Akersgaten
0158 OSLO

Vil du selge gode opplevelser av mat og drikke?

Vi søker heltidsmedarbeidere til Akersgaten

Vi søker heltidsmedarbeidere til Akersgaten
Gode mennesker – Gode opplevelser

Vi elsker å glede. Glede våre kunder med smaksbomber, innovasjon, overraskelser, smil og glede. Vi elsker mennesker. Mennesker som deler de samme gledene som oss. Vi vet at glade mennesker er gode
mennesker, og at gode mennesker gir gode opplevelser.

Vi går grundig til verks når vi skal finne nye kolleger, og vi slutter ikke å lete før vi har funnet mennesker som…

…er glade i livet

…inviterer til fest

…er glad i mennesker og som mennesker blir glad i

…smiler

…ringer sin mor så ofte som mulig

…er utålmodige

…tørr å rope

…elsker endringer

…aldri aksepterer Status Quo

…byr på seg selv

…liker å klatre

Er dette deg? Søk da vel!

Som butikkansatt vil du være Deli de Lucas ansikt utad. Hos oss vil du jobbe selvstendig og i team med andre kolleger. Arbeidsdagene vil være varierte og oppgavene vil veksle mellom produksjon,
kundebetjening og renhold.

Vi søker heltidsansatte med ønske om en jobb med høyt tempo, varierte arbeidsoppgaver og et inkluderende arbeidsmiljø.

Vi kan love en grundig og detaljert opplæring og konkurransedyktige betingelser. Personlig lederskap, initiativ og resultater belønnes med gode utviklingsmuligheter. Kanskje blir du å finne som
nyutdannet skiftleder i en av våre butikker om en stund?

Link til søknadsskjema:Send søknad

Type stilling
Heltid

Arbeidssted
Oslo (Oslo)
Akersgaten

Kontaktperson
Mike Hodne

Merknad til ledig fra/til Tiltredelse: Februar

Siste publiseringsdato 28. januar 2009

Kilde NAV Servicesenter

Stillingsnummer: 0313 – 2009 – 01 – 000006 (Oppgis ved kontakt med NAV)


Texts by Terje T.

Ecce Homo: Heaven can wait

Når du sitter der svettende fra pannen

med tornekronen på hodet

med blodet fossende fra

angstens sted – i microsofts møte med hardware

da føler du deg som et moderne kjøpesenter

med alle vinduene inni deg

vendt mot hverandre, windows 2008

kjenner kjøkkenreklamens listige flørt

med din kjedsomhet, din tomhet,

din bleke ustemthets eksistens

tenker du på

serien av forgagne

momentantildragelser av uhemmet, kåt

kjøpetrang mot den til enhver tid eksisterende horisonten av usigelig

menings- og relevansfravær, kroppslig opplevd

som påtagelige, vedvarende, repeterende

sug i mellomgulvet

“Hvor mange innretninger, enn si innredninger

trenger egentlig et menneske i løpet av sitt liv?”

spør du før og mens du

hiver deg over din sjels første

sårt tiltrengte doser

av angsfordrivere.

Notater fra Terjes åndelige dagbok

Halden, 19. januar 2008

Jeg kjenner friluftens fullkomne lov og velsignelse av min Gud når jeg en sen lørdag kveld kan glede meg over mitt eget selskap uten trang til å ruse meg.Stjernene bak den mørke vindusruten påminner meg om min Fars storhet og den evige bestemmelse Han har tiltenkt meg. Han er min hyrde, rettesnor og mentor som jeg lever og retter blikket mot.

Halden, natt til den 8. februar 2008.

Tim. 1.Gal.5

Og størst er kjærligheten. Uten den er jeg intet, dvs dødSubjektiviteten er sannheten, og din sannhet er sann for deg, slik min er sann for meg. Men det springende og avgjørende spørsmål blir da: Hvilken sannhet gagner, ikke primært i jordisk, men i evighetens perspektiv? Den ene sannhet relativiserer det absolutte, og gjør det relative absolutt, hvilket i klartekst knesetter en profan humanisme og nivilerer alle verdier.

På toget til trøgstad, 8.februar 2008

Historien starter med at jeg for snart to år siden, nærmere bestemt den 15. mai 2006, ble tatt for promillekjøring utenfor min stampub i Fredrikstad. Neste trinn var avsigelse av dom i tingretten i samme by i november 2007; langtekkeligheten i systemet kan kun tilskrives min i perioden vanskelige tilgjengelighet, grunnet skiftende, og også manglende boforhold.I begynnelsen av det inneværende år, altså januar 2008, kom oppfølgingen av dommen, et brev fra Østfold Politidistrikt, i form av en tilsigelse om frihetsberøvelse for en periode på tre uker. Når jeg nå i midten av februar forlater leiligheten i Halden, passerer Storsenteret i Halden for å fortsette over broen til byens sydside for å ta toget 5.58 – som dessuten viser seg å være et kvarter forsinket – og skal beordre meg til Mysen via et togbytte i Ski, der jeg skal bli transportert videre til Trøgstad Kretsfengsel, føler jeg at denne bevegelsen i tid og rom, er intet mer enn en gedigen portal fra et liv i relativ frihet til en tilværelse berøvet for de privilegier et demokratisk samfunn som det norske vanligvis tilkjenner sine borgere.Jeg sover urolig den siste natten før jeg skal av gårde for å gjøre opp mitt utestående med samfunnet. Min tro grunner seg utvilsomt på det faktum at jeg ikke vet hva jeg går til, dette intet i hjertet av den varen jeg i overskuelig framtid skal forholde meg til, fomodentlig et system med regler med en reaksjonskjede av negative sanksjoner som vil iverksettes ved brudd på gjeldende reglement.

Trøgstad, 17. februar 2008

Da jeg traff deg, var jeg aldri mer ensom. Alene; jo, men ikke ensom. Mitt sinn får fast følge med din stemme. Når din sjel trigger dine stemmebånd, vibrerer de i skiftende modi og fasetter, lever sitt eget umiskjennelige liv i gjenklang fra rommets hvite vegger.Dagen og sollyset blender, sannheten avdekkes bedre i klare konturer i tussmørket; ditt minespill blir påfallende, din latter hørbar, din duft gjenkjennelig – du – et postmodernistisk monument, grunnfestet i aftenlandet der det tilsynelatende fragmentert, likevel en iboende grunntone av velvilje, som overstrømmer vår uenighet og resulterer i en høyere form for forståelse.

Trøgstad, 18. februar 2008

Min kjærlighet er ikke-kirurgisk, unntatt i fantasien som ren forestilling, men i første rekke transsubstansiell og metafysisk.

Trøgstad, 22.februar 2008

Jeg vet ikke hvordan jeg skal fortolke eller forholde meg til ditt fravær fra min bevissthetssfære når du hverken tilkjennegir deg pr. brev eller i egenskap av tilsynekomst.

Trøgstad, 23. februar 2008

Ensomheten er banal, men basal. Den kryper inn i meg, umerkelig til å begynne med, helt til jeg kjenner et gryende sug i mellomgulvet, som brer seg i bredden og dybden, forplanter seg til åndedrettet som sliter og river i de rom i sjelen som til vanlig skal ivareta et visst velbefinnende og en viss trygghetsbefintlighet, som er ønskelig, men dog en uungåelig umulighet i form av vedvarende og permanent fornemmelse og fenomen.

På toget til Halden, 28.februar 2008

På vei tilbake til friheten og min bolig i Halden. Konduktøren sier: “Avstigning høyre side!” og den rette bevegelse og retning ut av toget forutsetter at jeg står med ansiktet i den retning toget kjører. Eller også: friheten til å velge rett innebærer bevissthet og årvåkenhet med hensyn til den retning jeg vil at mitt liv skal ta, både når det gjelder nære og fjerne mål. Mitt liv er altfor verdifullt til å skusles bort, til uvilkårlig skalting og hvalting med verdistandarder. Ha rett fokus i riktig retning!


 

The Art Work of Terje T.

(Click the first image to start the carousel)


 

Plakat_bylarmWEB


Pictures from Oslo Kongressenter/Folkets Hus:

(Click the first image to start the carousel)

Collection of coloring sheets available for visitors:

(Click the first image to start the carousel)

Sad Fact:

Terje was originally attending the opening of the exhibition. Smitte had their doubt if he would actually travel from Halden to Oslo, cause of the insight in his bottomless studies. But then we heard he was spottet with a suitcase at the Oslo Sentral train station. All got exited and stood ready to welcome him and give him his artist accreditation. He never showed up but called some days later. He had been beaten down 100 meters from the gallery and put in the hospital. St. Terje.

Advertisements