Congratulations Stein Mehren!

AlleTre _HAB2900

“Så lenge det er en ren flekk i deg, vil den skrike i kroppen din, skrike og såre deg til du er like skitten og mørk og fortvilet overalt. Du kan spørre hva den hvite flekken bærer seg for. For det er ikke dine nederlag og feiltrinn den klager over. Den klager heller ikke over at mørket eter deg opp. Nei, tvert imot. Det er når du lar mørket ete deg, at smerten slutter å skrike i kroppen din. Kast deg ut i gjemsel, alkohol, orgier, og mørket skriker ikke i kroppen din lenger. Mørket eter seg ut og du har fred med deg selv, foreløpig. Men når du så slutter å la deg formørke, da er det den hvite flekken begynner å skrike igjen. Det er som den skriker ut seg selv, skriker ut sin rest av renhet i deg. Skriker av sorg over hva du kunne ha blitt. For det er bare uskylden i deg, som vet hvem du er, ja som vet hvem du kunne bli. Og smerten i deg, det er dette mulige menneske i deg som du har sviktet, og som vender tilbake og skriker mot den byttingen du er blitt. Det er derfor vi får smerte i kroppen og kaller det nevrose og krise og andre fine ord. Det er den rene flekken av uskyld i deg som skriker i kroppen din, skriker fordi den ser både den du kunne blitt og den du er blitt. Den skriker ut overalt i muskelfestene dine, i nervesystemet, i tarmene dine, overalt skriker den. Og lar du deg ete av mørket, er den hvite flekken tilslutt en bare en hemmelig angst i vevet ditt, et sug av noe du har glemt, et dypt sug av noe som aldri glemmer deg.

Den hvite flekken i deg, uskylden, Atlantis, barndommens sted, den hvite flekken skriker i kroppen din til du er helt hvit eller helt sort.”

Stein Mehren

Fra «Titanene – en europeisk roman», 1974

 

Advertisements

Recommendation : SCANDINAVIAN STARS @The Brick Lane Gallery, London

Smitte’s  Håkon Borg finally picked up his pencils. He even managed to kick some drawings across the North Sea to The Brick Lane Gallery, London, UK.  Appointed Artist of The Day by the gallery (as ALL the exhibitors were at some point). At THAT point he started to read the internet to attack his desperate contemporary vanity, and prayed for the gallery and his ego to burn 4ever.

Sad fact:  When Håkon was asked by the gallery how the drawings would be collected  after the exhibition- he finally snapped – promising himself never to go to London  again, never to draw or see his monsters again. He told the gallery to throw the drawings at the brick lane.

Continue reading